Siden forrige onsdag, og kunngjøringen fra Canberra, Washington og London om signering av en trepartsallianseavtale og erstatning av det franskproduserte Shortfin Barracuda konvensjonelt drevne ubåtprogrammet av en amerikansk eller britisk atomangreps-ubåtmodell, mye informasjon, ofte forvirrende, dukket opp i pressen om typen reaktor som ville bli brukt, og respekten for internasjonal lovgivning i denne kontrakten. Det synes viktig å presentere en klar og forståelig visjon om de teknologiske løsningene og regelverket det ofte refereres til, for å forstå utfordringene ved en slik beslutning. Faktisk fører dette til en kaskade av hendelser som, hvis de var ukjente for noen til nå, fortsatt ble holdt nøye under kontroll.
For å håndheve internasjonale avtaler for å hindre spredning av atomvåpen på planeten, må tilsynsorganet, IAEA (International Atomic Energy Agency), informeres om alle bevegelser og lagring av materialer. For dette formål har den kapasitet, i regi av De forente nasjoner, til å utføre de nødvendige verifikasjoner i denne forbindelse. Faktisk har stater lovlig rett til å produsere eller selge anriket spaltbart materiale, så lenge bruken respekterer forhåndsetablerte kriterier. Altså, sett fra internasjonal lovgivning, er det ingenting til hinder for at en stat kan selge en atomdrevet ubåt til en annen, også ved lasting av atombrensel, i den utstrekning atomfremdriften, selv om den er til militære formål, er ikke et atomvåpen strengt tatt. På den annen side må staten som gjennomfører transaksjonen tillate verifikasjoner angående kjernebrenselet før levering samt ved slutten av dets levetid, som da må gjenvinnes fullt ut av selgeren.
Det er nettopp her den ligger feilen som ofte diskuteres. Faktisk, når det gjelder, som i tilfellet med amerikanske, britiske eller russiske atomubåter, nedsenkbare fartøyer som bruker høyt anriket atombrensel, over 20 %, kan dette potensielt brukes til å designe et atomvåpen, uten at AIEI har mulighet til å fremheve det gjennom sin inspeksjonsprotokoll mellom leveringstidspunktet og gjenvinning av brukt brensel. Som tidligere nevnt, har denne feilen vært kjent i lang tid, men ingen konsensus kunne noen gang bli funnet for å rette opp den. Det er sannsynlig at de 5 store atomnasjonene på planeten alltid har ønsket å bevare en utvei i tilfelle en rask forverring av den internasjonale sikkerhetssituasjonen, for eksempel å utstyre allierte marine med atomubåter, spesielt når, som f.eks. USA eller Storbritannia, deres nasjonale industrier har lenge mistet kunnskapen om å designe og produsere konvensjonelt drevne ubåter.
75 % av denne artikkelen gjenstår å lese,
Abonner for å få tilgang til det!
den Klassiske abonnementer gi tilgang til
artikler i sin fulle versjonog uten reklame,
fra 6,90 €.
Nyhetsbrev påmelding
Registrer deg for Meta-Defense nyhetsbrev å motta
siste moteartikler daglig eller ukentlig