Den amerikanske flyprodusenten Lockheed Martin besøkte Belgia i noen dager som en del av industrisamarbeidet rundt kampflyet F-35, og møtte denne fredagen belgiske luftfartsprodusenter.. Begynner å bli utålmodig og aktivt ønsker å samarbeide med det amerikanske firmaet, og sistnevntes bekymringer vokser i møte med en flom av løfter uansett hvor F-35 har etablert seg.
På en kontrakt på 15 milliarder euro ville ikke mindre enn 3 milliarder i fordeler blitt nevnt uten å være hugget i stein. Da to senior Lockheed-tjenestemenn i juni 2019 kom for å gjenta produsentens besluttsomhet om å overholde alle løftene de har gitt til Belgia, klaget belgiske produsenter allerede over radiostillhet over Atlanterhavet. Så mye at Michele Evans, visepresident for det amerikanske firmaet, under Paris Air Show, kom til å hevde at " partnerskap i Europa er avgjørende for suksessen til F-35 » mens jeg minner om at ikke mindre enn 25 % av F-35-komponentene var " laget i Europa ". Til slutt konkluderte Richard Edwards, en annen visepresident i selskapet, at " Lockheed Martin er ikke et selskap som sier 'vi skal gjøre alt dette' og 'så gi ingenting bort' (...) dette skjer i verden. Dette vil ikke skje med oss '.
Disse erklæringene, som er ment å berolige de europeiske landene som kjøper F-35, har fortsatt ikke blitt fulgt opp av konkrete handlinger. I følge RTBF inngikk de tre viktigste belgiske luftfartsprodusentene, nemlig Sonaca, Sabca og Asco, en intensjonsavtale til Lockheed Martin i juli, for å demonstrere både deres ønske om å samarbeide – hver innen sitt kompetanseområde – men også og fremfor alt for å indikere deres iver etter å snart realisere en fast kontrakt, med ideen om å produsere flykomponenter på belgisk jord.
Faktisk er dette fellesbrevet i realiteten et svar på tre brev fra den amerikanske flyprodusenten sendt separat til de tre produsentene. Lockheed fremhevet sine vanskeligheter med å få en klar og presis oversikt over den belgiske luftfartsindustrisektoren.. Både vage og obskure, slike kommentarer ville sannsynligvis rettferdiggjøre de dype bekymringene til belgiske aktører i sektoren.
Faktisk, selv om Lockheed Martin og en av dets leverandører, Pratt & Whitney, allerede hadde undertegnet "Memorandum of Agreement" (MoA) – eller protokoller om forståelse – med nøkkelaktører i januar, fra den belgiske luftfartsindustrien (Asco, Belgium Engine Center, Feronyl), er det tydelig at de fortsatt ikke ser noe komme. Et spørsmål forblir derfor ubesvart: vil disse intensjonene bli forvandlet til en konkret kontrakt som definitivt setter produksjonsbetingelsene?
I følge Bernard Delvaux, president i Sonaca, er det ikke utelukket at regjeringen " må gripe inn for å støtte prosessen »1. Dette viser troverdighetsunderskuddet akkumulert de siste elleve månedene av den amerikanske flyprodusenten med hensyn til belgiske produsenter. Og som om ikke det var nok, kunne ikke timingen vært verre: Ikke bare er den belgiske utøvende makten for tiden svekket med en regjering i aktualitet i spissen, men fremfor alt vil forsvarsdepartementet oppleve en fjerde retningsendring. om mindre enn ett år forlater Didier Reynders stillingen neste november for å bli medlem av EU-kommisjonen.
Dermed konsentrerer fredagens besøk og rundebordet som arrangeres på mandag alle håpene til den belgiske luftfartsindustrien. Det er imidlertid allment kjent at Belgia spilte dårlig i forhandlingene – til tross for å ha oppnådd en eksepsjonell pris – og Lockheeds forpliktelser til belgisk industri er fortsatt resolutt svake: det amerikanske firmaet vil sannsynligvis ikke ha noen problemer med å komme seg ut av det hvis hun viser dårlig vilje. Men selv om dette er den første «internasjonale konkurransen» med et land som ikke er en partner i utviklingen, representerer Belgias ordre på rundt tretti jagerfly en dråpe i bøtta for firmaet. Andre overtakende land eller de som ønsker å bli det, som Israel og Polen, har selv betydelige krav i form av kompensasjon, for oppkjøpsvolumer som er mye høyere enn de i Belgia. Men selv om Lockheed Martin har lovet betydelig industriell kompensasjon, kan kaken ikke deles på ubestemt tid, og Brussel vil sannsynligvis betale prisen.
Belgia kunne definitivt ha gått glipp av båten ved å sette sin industri i en delikat posisjon, men fremfor alt ved å gi etter, nok en gang, for en logikk som nå er prekær, nemlig å gjøre sin nasjonale sikkerhet betinget av kjøp av amerikansk utstyr. For Thibauld Jongen, administrerende direktør i Sabca, hvis det var slik at industrien ikke høstet " bare smuler ", ansvaret ville ikke ligge hos Lockheed Martin, men mer hos de politiske valgene i Belgia.
Axel Trinquier – spesialist i europeiske forsvarsspørsmål.